Barnehagefaglig master i praksis

Denne boka handler om kunnskapssøkende pedagoger, og om hva som
skjer i møtet mellom akademisk kunnskap og barnehagefaglig pedagogisk
praksis. Hovedpersonene i boka er barnehagelærere i norske barnehager
og pedagoger i danske daginstitusjoner som ikke har slått seg til ro med
at deres grunnutdanning er tilstrekkelig i møte med de komplekse opp-
gavene de står overfor, og som har gått videre og tatt en barnehagefaglig
masterutdanning.
Boka har et dobbelt sikte. For det første presenteres ny empirisk kunn-
skap om hvordan kompetanse på masternivå anvendes i barnehagen, og
hvordan akademisk kunnskap gis relevans for barnehagens praksis. Vi er
opptatt av hva pedagoger med masterutdanning selv gir uttrykk for at de er
blitt bedre rustet til, og hvilke vilkår som må være til stede for at kompetan-
sen skal komme barnehagen til gode. Hva gjør kompetansen de har tilegnet
seg gjennom masterutdanningen, med deres måte å være pedagog på – i
relasjon til barna, kollegaene og fagmiljøet, i møte med samarbeidsparter
utenfor barnehagen og i forholdet til myndigheter og myndighetsperso-
ner? Med andre ord: Hvordan setter den akademiske utdanningen spor i
barnehagens pedagogiske praksis?
For det andre utforskes spørsmålet om forholdet mellom (akademisk)
kunnskap og pedagogisk praksis mer prinsipielt. Ved å se masterutdan-
nede barnehagelæreres erfaringer i lys av kunnskapsteori, profesjonsteori
og pedagogisk teori forsøker vi å bidra til diskusjonen om hva pedagogisk
faglighet kan bety