Psykomotoriske fysioterapeuters beskrivelse og håndtering av utfordringer i pasientrelasjonen – en intervjustudie

Bakgrunn: Psykomotoriske fysioterapeuter benytter egne opplevelser og fornemmelser som redskaper i sitt kliniske arbeid, noe som kan gjøre dem utsatt for emosjonell utmattelse og utbrenthet. For å kunne ivareta pasientrelasjonen, fremme pasientens utvikling og samtidig ivareta seg selv som terapeut, trengs en større forståelse for hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan håndtere utfordringer i pasientrelasjonen.

Hensikt: Hensikten med studien var å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med utfordringer i pasientrelasjonen.

Metode: Denne artikkelen er basert på en kvalitativ studie med en fenomenologisk vitenskapsteoretisk forståelsesramme. Datamaterialet er basert på semistrukturerte dybdeintervjuer av fire psykomotoriske fysioterapeuter. Det ble benyttet tematisk analyse av materialet.

Funn: Fysioterapeutene opplever pasientrelasjonene som utfordrende når pasientene kommer med høye forventninger til at fysioterapeutene skal "fikse" deres problemer og samtidig mangler ansvar for- og forpliktelse til behandlingsarbeidet. Fysioterapeutene opplever at det handler om å tørre å gå disse utfordringene i møte på en tydelig og samtidig medmenneskelig måte. Utfordringene beskrives som potensiale for vekst der de kan bidra til endringsmuligheter hos pasientene.

Konklusjon: Studien bidrar til en forståelse av utfordringer i pasientrelasjonene som en naturlig og nødvendig del av vekst og endring. Endring og utvikling hos pasientene fordrer en villighet til å ta risiko og arbeide i grenselandet mellom det behagelige og ubehagelige, mellom sitt eget og den andres. Egenskaper hos fysioterapeutene som oppmerksomhet, anerkjennelse og tilstedeværelse, ser ut til å være essensielle i denne prosessen.