Schizokronotopiske erfaringer blant nyankomne ungdommer og lærere i engelskfaget i yrkesfaglig utdanningsprogram

I Norge må alle fag på yrkesfaglig utdanningsprogram bestås for at eleven skal kunne oppnå fag- eller svennebrev (Opplæringsforskrifta, 2024, § 9-48). Blant disse fagene er engelsk, et fag hvor elevene møter forventinger om høy engelskkompetanse, basert på ti år med engelskopplæring i grunnskolen. Disse forventningene stilles også til nyankomne elever som ikke har lært engelsk før de kom til Norge. Det mangler med andre ord en spesifikk policy for å møte de særegne behovene til elever som ikke har bakgrunn i det norske skolesystemet. I denne artikkelen belyser vi sammenstøtet mellom krav til engelskkompetanse i yrkesfaglige utdanningsprogram (YF) og nyankomne ungdommers livserfaringer. Mer spesifikt ser vi på hvordan yrkesfaglig utdanningsprogram forstått som en særskilt konfigurasjon av tid og sted, en kronotop (Bakhtin, 1981), virker i møte med engelskfaget og kan føre til schizokronotopiske erfaringer (HadžiMuhamedović, 2018) for de nyankomne og lærerne deres – opplevelser av å være på feil sted til feil tid. Artikkelen bygger på et lingvistisk etnografisk feltarbeid som undersøker overgangen fra kombinasjonsklasser til yrkesfaglig utdanningsprogram for nyankomne ungdommer. Det empiriske materialet består av feltnotater og intervjutranskripsjoner. Analysen viser at engelsk oppleves som en betydelig barriere for utdanninga til mange av de nyankomne elevene og at schizokronotopiske spenninger preger både elevenes og lærernes erfaringer med faget. Vi konkluderer med at engelskfaget må utvikles til et mer differensiert fag, som ikke bare reflekterer den norske krononormativiteten, men som også kan romme og ta høyde for alle elever på YF, uavhengig av bakgrunn.